Glasopor gir stabilitet og miljøfordeler til ny rasutsatt fylkesvei

Dato: 18 Okt 2021

I Indre Fosen i Trøndelag er arbeidet med å bygge ny Fylkesvei 717 mellom Sund og Bradden godt i gang. Dette er siste prosjekt i Fosenveiene, som består av oppgradering og nybygging av totalt 280 km veg fordelt på 18 delprosjekter i tre «pakker».

– Her kommer det cirka 6,5 kilometer med ny vei som skal erstatte gammel og trafikkfarlig vei. Spaden ble satt i jorda i sommer i år. Og vi skal fortsette å bygge fram til rundt sommeren 2023, forteller Håvard Ellingsen i Trøndelag Fylkeskommune. Han er byggeleder på Fv 717 Sund-Bradden.

KVIKKLEIREOMRÅDER: – Alt arbeid utføres etter geoteknikernes beskrivelse, forteller Håvard Ellingsen i Trøndelag Fylkeskommune. Foto: TUM Studio.

Vi møter Ellingsen på hans prosjektkontor på en nedlagt bensinstasjon. Derfra tar han oss med et par hundre meter lenger bort til der veiarbeidet pågår.

Store geotekniske utfordringer med kvikkleire
På veien bort til anleggsplassen forteller Ellingsen at de jobber tett med geoteknikere. Årsaken er at det bygges over store kvikkleireområder, rett i nærheten av det velkjente Rissaraset. Rissaraset var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. En person omkom og over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset.

– Alt arbeid utføres etter geoteknikernes beskrivelse, og det er viktig å få maskinføreren til å forstå problematikken, konstaterer han.

På grunn av utfordringene med kvikkleire ved Fv 717 Sund-Bradden er de nødt til å benytte seg av kompensert fundamentering for å minimere risiko for overbelastning av grunnen.

– For å unngå setninger må vekten av det som graves ut minst være lik vekten av det som tilføres, forklarer prosjektleder Vebjørn Karlsaune fra hovedentreprenøren Johs. J. Syltern AS.

 KOMPENSERT FUNDAMENTERING: – For å unngå setninger må vekten av det som graves ut minst være lik vekten av det som tilføres. Derfor har vi behov for lette fyllmasser for å unngå å grave så dypt, forklarer Vebjørn Karlsaune fra Johs. J. Syltern AS. Foto: TUM Studio.

– Dermed har vi behov for lette fyllmasser for å unngå å grave så dypt. Derfor bestemte byggherren at det skulle brukes skumglassgranulat grunnet den lave vekten, og vårt valg falt på Glasopor hovedsakelig på grunn av fleksibilitet, miljø og pris.

Lavere gravedybde medfører betydelige besparelser i anleggstid, kostnader i forbindelse med massetransport og deponering, og ikke minst mindre belastning på miljøet. Glasopor består av 20 prosent glass og 80 prosent luft. Med en løs bulkvekt på 180 kg/m³ er produktet det letteste granulære byggematerialet på markedet.

Rasvinkel på hele 45 grader
Glasopor er i tillegg frostsikker og har gode drenerende egenskaper. Det forhindrer setningsskader forårsaket av telehiv og utglidninger forårsaket av vannansamlinger. En av de viktigste egenskapene til Glasopor i denne sammenhengen er at formen og overflaten til materialet er kubisk og ru. Det gjør lettfyllingsmaterialet svært stabilt.

STABILT: En av de viktigste egenskapene til Glasopor er at formen og overflaten til materialet er kubisk og ru, som gjør det svært stabilt. Foto: TUM Studio

– Glasopor er en stødigere masse å jobbe med sammenlignet med alternativene. Glasopor har en rasvinkel på hele 45 grader, som gjør at du kan bygge opp fyllinga ganske stramt, alternativt bygge opp voll rundt, forklarer Karlsaune i Johs. J. Syltern AS.

Ved bruk av geonett kan man ha en enda brattere vinkel, helt opp til 90 grader. Ved bruk av Glasopor reduserer man jordtrykket opp til 90 prosent sammenlignet med tradisjonelle masser.

– Rekkefølgen på ting er avgjørende for prosjektet. Det handler om at vi utfører masseflytting i riktig rekkefølge. At vi starter på riktig plass, ikke fyller for fort eller for høyt, samt fyller lagvis. Det er en egen arbeidsmetodikk når man jobber på kvikkleireområder, og er man kjent med forutsetningene kan man jobbe trygt.

Han forteller at den største utfordringen på Fv 717 Sund-Bradden er logistikken og å jobbe innenfor de geotekniske føringene.

– Rekkefølgebestemmelsene er svært ressurskrevende. De ulike gravemassene må lastes ut umiddelbart og kan ikke mellomlagres, og det byr jo på utfordringer med å få til å jobbe effektivt, slår Karlsaune fast.

Sparer 820 tonn CO2-ekvivalenter
En annen stor fordel med Glasopor er miljøfordelene: Glasopor fra fabrikken i Skjåk har et CO2-avtrykk på bare 6,96 kg CO2 per m3. Sammenlignet med andre typer lettfyllinger som EPS, sparer man omtrent 61 kg CO2 per m3. Besparelsen på Fv 717 Sund-Bradden totalt sett blir derfor over 820 tonn CO2-ekvivalenter. Ellingsen forteller at:

Først og fremst valgte vi Glasopor på grunn av den lave vekten som gjør prosjektet byggbart, men vi ønsker jo også å bygge mest mulig miljøvennlig. I Trøndelag Fylkeskommune har vi det som en del av våre kontrakter at vi skal bruke utstyr og produkter som er miljøvennlig.

LETT OG MILJØVENNLIG: – Først og fremst valgte vi Glasopor på grunn av den lave vekten som gjør prosjektet byggbart, men vi ønsker jo å bygge mest mulig miljøvennlig, sier Håvard Ellingsen i Trøndelag Fylkeskommune. Foto: TUM Studio

Glasopor er et gjenbruksmateriale fremstilt av 100 prosent resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge. Glasopor fra fabrikken i Sjåk blir i tillegg produsert ved hjelp av sertifisert, kortreist strøm.

– Så langt er vi veldig fornøyd med både produktet og samarbeidet. De har vært serviceinnstilte og smidige, og varene kommer når vi ønsker det, som er veldig viktig for oss på Fv 717 Sund-Bradden, avslutter Karlsaune.