Kunstgressbaner – kunsten å bygge dem jevne

Dato: 28 Apr 2021

Glasopor benyttes regelmessig for å bygge opp solide kunstgressbaner med god dreneringsevne slik at de forblir setningsfrie og telefrie.

Kunstgressbaner har strenge krav til å ha en jevn overflate. Derfor må det ikke forekomme setningsskader eller telehiv på slike baner.

Kunstgressbanene på Melløs og Vettre er blant dem med Glasopor

I fjor høst rehabiliterte Leif Grimsrud AS en kunstgressbane ved Melløs stadion i Moss, og Bane og Entreprenørservice AS bygger nå en helt ny kunstgressbane ved Vettre for Frisk Asker Fotball.

Kunstgresset tilhørende Melløs idrettsanlegg i Moss kommune vis a vis Melløs stadion var slitt etter mange års bruk, samt at det var store setningsskader i grunnen. Derfor skulle banen totalrehabiliteres fra grunnen av på eksisterende kunstgressbane. Banen blir benyttet hele året av Moss Fotballklubb og Rapid Athene til både trening, treningskamper og kamper. I tillegg er det breddefotball på banen.

Leif Grimsrud AS startet arbeidet med totalrehabilitering av kunstgressbanen på Melløs høsten 2020

Den nye kunstgressbanen ved Vettre i retning Konglungen er et etterlengtet tilbud til nærmere 500 unge fotballspillere tilknyttet Frisk Asker Fotball. De har tidligere måttet forflytte seg mellom ulike grendebaner som tilhører borettslag når de har spilt kamp eller har hatt trening. Nå vil klubben kunne tilby sine medlemmer bedre treningsfasiliteter med baneanlegg og klubbhus samlet på et sted.

Begge disse stedene har valgt Glasopor for å drenere og isolere banekonstruksjonen.

Nye «Frisk Arena» gir Frisk Asker Fotball sine medlemmer etterlengtede treningsfasiliteter og et eget klubbhus. Illustrasjon: Fristed Arkitekter

Utfordringer ved bygging av kunstgressbaner

Kunstgressbaner er utvilsomt viktige og gir hundretusener av norske barn og unge et godt aktivitetstilbud gjennom store deler av året over hele landet. Og utbredelsen er stor. I Norge finnes det rundt 1850 baner. Kunstgressbaner krever store areal, og blir ofte plassert på områder med dårlig grunn som er lite egnet for annen byggevirksomhet.

Lasse Knutsen, prosjektleder i Bane og Entreprenørservice, som bygger ny bane for Frisk Asker Fotball kan bekrefte at det også gjelder på Vettre:

«Jo, banen ligger i et myrlendt område hvor det har stått mye vann i terrenget i alle år.»

Melløs idrettsanlegg i Moss ligger i et område med kvikkleire.

Samtidig er det strenge krav til oppbyggingen av en bane og kostnadene er ofte betydelige. Reparasjoner er kompliserte og må unngås. Grunnarbeidene må derfor gjennomføres på en solid måte så man avverger setningsskader, telehiv og dårlig drenering – og det altså ofte i områder med dårlige forutsetninger.

Les mer om bruksområdet kunstgressbaner og se illustrasjon av oppbyggingen her.

Geotekniske undersøkelser, riktig anleggsteknikk og gunstige materialer er essensielt. Det samme gjelder dersom en eksisterende fotballbane skal rehabiliteres eller bygges om slik som på Melløs.

Knutsen på Vettre kan konstatere at detaljene på materialvalg er viktige:

«Etter geotekniske undersøkelser fikk vi bistand fra vår leverandør TenTex på løsningsforslag på banekonstruksjonen. Vi har fulgt deres løsning, som inkluderer Glasopor, hele veien. Dette på tross av påtrykk fra andre forskjellige leverandører underveis, også på lettfylling.»

Hvordan brukes Glasopor på kunstgressbaner?

Glasopor skumglass brukes både som isolerende og drenerende materiale for å sikre banen mot telehiv. Isolasjon og drenering er de to hovedhensiktene – og det med kun ett sjikt. Glasopor fungerer også som frostsikring for eventuelle ledningssystem som skal sikre banen mot overvannsproblematikk.

På Knutsen sitt prosjekt er temaet velkjent: «Overvannshåndtering er en utfordring vi jobber mye med her. Vi har en egen prosjekterende inne som har kalkulert for 50 års flommer. Vi vil bygge store kulverter som skal samle opp vann fra banen og omliggende og bakenforliggende terreng. Vi må bygge ledegrøfter og plasser for vannansamlinger.»

Glasopor benyttes her på Vettre som et drenerings- og isolasjonslag og som dekke over kulverter med fiberduk og geonett som underlag

Også på Melløs har de jobbet med overvannsløsninger.

«Det ble satt veldig strenge krav til overvannshåndtering på den nye banen, og prosjektet har vært en pilot for oss med et nytt fordrøyningsmagasin» har daglig leder Magnar Kristiansen i Leif Grimsrud AS uttalt tidligere i sakens anledning.

Glasopor er det letteste granulære byggematerialet på markedet, og er derfor også aktuell for å avlaste undergrunnen for å unngå setningsskader slik som på Melløs hvor det er dårlig grunn.

I mindre utfordrende områder kan Glasopor i seg selv også benyttes som vannfordrøyningslag som alternativ til mer komplekse og vedlikeholdskrevende løsninger. Vannet vil da dreneres langs en traubunn som er valset med samme sideveis fall som ferdig bane. Vannet renner da ut i samledrensrør langs banens ytterkanter.

Glasopor benyttes også rett og slett fordi det er stabilt. Dermed er det lettere og mer forutsigbart å jobbe med. Kornstørrelsen og en ru og kubisk form gjør at fyllingen låser seg og tåler mye – både under og etter utlegging. Knutsen trekker fram det anleggstekniske som et hovedargument for hvorfor de liker å bruke byggematerialet:

«Glasopor er ekstremt lett. Massen er stabil med tanke på fyllskråninger som gjør den god å jobbe med. Den er mye enklere å håndtere enn andre lettfyllinger.»

Det er viktig at banekonstruksjonen tåler vekten av vanlig vedlikeholds- og driftsutstyr som regelmessig tas i bruk på kunstgressbaner.

Høy stabilitet og jevn kompakt utlegging av Glasopor i isolasjons- og dreneringslaget sikrer en litt enklere dimensjonering av forsterknings- og bærelagene som ligger over. Samtidig er teknikken enklere enn for eksempel å beregne og frakte ulike størrelser av pukk for tilstrekkelig drenering og deretter legge skumplast for isolasjon.

Ifølge regjeringen må miljøkonsekvenser med kunstgressbaner begrenses

Som de fleste sikkert har fått med seg har kunstgressbaner og dere påvirkning på miljøet vært i søkelyset de siste årene. Det har vært en vanlig praksis at kunstgressmatten fylles inn med støtdempende gummigranulat, ofte laget av oppskårne bildekk.

Innstillingen har vært at dette er det mest egnede materialet med tanke på økonomi, holdbarhet, de beste sportslige forholdene, og innfrielse av FIFA-krav.

Faktisk bruker nærmere 90 prosent av landets kunstgressbaner dette materialet. Dessverre havner hvert år store mengder av gummigranulatet i naturen på grunn av ulike driftsutfordringer.

90 prosent av landets kunstgressbaner bruker støtdempende gummigranulat

Med mål om å få ned utslippene kunngjorde regjeringen nå nylig i en pressemelding den 7. april 2021 at de har vedtatt en forskrift med en rekke nye krav til bruk av gummigranulat.

Det blir blant annet stilt krav til fysiske barrierer rundt banen, snørydding og behandling av snø som inneholder granulat, samt tiltak for å hindre at spillere og dommere tar med seg granulat når de forlater banen. I tillegg skal eieren av banen vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale om mulig. Dersom det er mulig, skal gummigranulat byttes ut.

Med disse kravene beveger man seg i samme retning som Sverige og tidligere Østfold fylkeskommune har gjort i en årrekke. Der praktiserer de «riktig bane på riktig sted», og velger bort gummigranulat der bare barn spiller, eller der man ikke har ressurser til å drifte godt nok.

Tydelig vilje til å være miljøvennlig

På Melløs ønsket man et FIFA-godkjent kunstgressystem på grunn av sportslige ambisjoner for klubbene. Man har hatt kjennskap til de kommende kravene fra Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund slik at alle disse er dekket. Der har man anlagt granittmur rundt hele anlegget samt sluser inn til baneområdet for å stoppe spredning av granulat. Det er opprettet snødeponiarealer i hver kortende slik at snø holdes innenfor barrierene. For å sikre helårsdrift, forhindre store snømengder og frostsikre vannfordrøyningsmagasinet enda bedre, er det lagt nytt fjernvarmeanlegg for undervarme i grunnen.

Melløs idrettsanlegg med FIFA-godkjent kunstgress

Nye miljøvennlige erstatningsprodukter for gummigranulat prøves stadig ut, men man har slitt med å finne noe som kan måle seg sportslig og økonomisk så langt. Alternativene blir ofte for harde og kompakte eller har dårlig holdbarhet. I EU ønsker man på sikt et totalforbud mot gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner på grunn av miljøkonsekvensene.

På Vettre har de valgt å gå bort fra gummigranulat: «De har skilt ut kunstgressdekket som egen entreprise», sier Knutsen i Bane og Entreprenørservice. Frisk Asker Fotball selv har nemlig tidlig i prosessen bestemt at banen skal oppføres med miljøvennlige kunstgressgranulater.

Kulturdepartementet legger nå sterke føringer for at miljømessige kvaliteter vektlegges. Norges Fotballforbund har vedtatt at fotballen skal vise ansvarlighet og være pådriver i miljøarbeidet. Man skal tenke helhetlig og funksjonell arealdisponering der ikke bare kunstgressbanen, men også klubbhus, tribuner, adkomst, parkering og grøntanlegg inngår.

I Asker er det tegn på at man har tenkt på miljø fra starten. Illustrasjoner fra Fristed Arkitekter viser klubbhus i miljøvennlig massivtre, rikelig med vannfordrøyende vegetasjon, og de miljøvennlige kunstgressgranulatene står nevnt i illustrasjonsteksten. Knutsen sier: «Vi synes generelt det er mye fokus på miljø i disse dager, og i Asker kommune merker vi det som entreprenør spesielt med krav til type maskiner, bruk av maskiner, ikke tomgangskjøring også videre».

«Frisk Arena» på Vettre i Asker kommune bærer preg av miljøvennlig tankegang i planleggingen. Illustrasjon: Fristed Arkitekter

Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund har som målsetning at kunstgressbaner skal produseres slik at miljøbelastning av produksjon skal dokumenteres i en livssyklusanalyse, de skal være 100% resirkulerbare/gjenbrukbare, og produkter som benyttes skal være miljøvennlige.

I så måte er Glasopor bokstavelig talt på banen med et grunnleggende bidrag. Glasopor er nemlig fremstilt av 100 % resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge!

Kilder: Asker kommune, Fristed Arkitekter, Miljødirektoratet, Moss Kommune, Kulturdepartementet / Norges Fotballforbund (Kunstgressboka), TU.no, VG.no